INTERNASJONAL DANSEKUNST I DOCKAN, VESTER HAMNEN, MALMÖ

Hva vil vi med dansekunst her?
Koreografer og dansekunstnere kan uttrykke noe om menneskers fornemmelse av rommet, og om de tegn tiden har avsatt i rommet. Vi sanser vannet og vinden, insekter og lyder som tilhører landskapet. Kraften i havet kjenner vi og merkbar er også menneskers sterke vilje til samhørighet. Møter med mennesker gir små og store impulser som forårsaker viktige forbindelser og som avslører Malmöboerens egen særskilte identitet: ”Her tilverkas vackra sakor av god beskaffenhet.” (Tekst fra Kockums Arkiv)

Dette er materiale for dansen.

Skånes Dansteater vil danse utomhus og de har invitert Dansdesign - Norge til å skape en forestilling for hele byen. Vi som er vant til høye fjell, snø og fossefall, olympiske skibakker og dynamiske kyststriper, studerer nå det utstrekte, det vide og det dype i vårt til nå aller dristigste prosjekt: DOCKPLATS 2010

Hvorfor er det dristig?

Det er en ny tid i Dockan og vi vill feire denne ved hjelp av nåtidige bevegelser som utøves av spesialiserte stupere, synkronsvømmere, fysiske aktører fra utomhusarenaer, nasjonalt og internasjonalt. Sangere, dykkere, perkourartister, og først og fremst danserne fra Skånes Dansteater som i sitt fantastiske bevegelsesspråk kan fange den dynamikken som ligger mellom havets gripende råhet og vindens poetiske skiftninger.
Havet er en viktig inspirasjon. Havet som en kraft, som en metafor for aksjon, liv, bevegelse og for det som kan være veldig risikofylt og skremmende. Havet har vært poeters inspirasjon, kapteiners besettelse, komponisters konkurrent og nå utfordrer havet koreografenes dristighet.

Havet er også kommunikasjon, det er veien til Danmark, til Norge, og til resten av verden. Göran Sonnevi sier i sitt store dikt Osceanen blant annet:

...”Horisontløst hav, utan föremål Ljus Mørker Färg.....”

Og slik ønsker vi at vår forestilling skal bli: Ljus Mørker Färg...

Med Anna Bonneviers kostymedesign som matcher haute coture med forbløffende nåtidig mote og Thorsten Dahns lysdesign i kraner vil lys og mørke feie over landskapet som et orkester.

For Sonnevis poesi tror vi kan iscenesettes: Hva skjer mellom menneskene og de store dynamiske bevegelsene på himmelen over oss, og hva hender mellom menneskene på jorden, kontakthungrige og kjærlighetshungrige som vi er? Hvordan distribuerer vi vår energi i kampen for eksistensen, gjennom sivilisasjoner? I dans kan vi vise energien med og mot himmelen og vannet. Vi kan vise fantasifull kreativ kommunikasjon og lek, og hvordan vind, vann og varvet har formet sedimentene akkurat her. Akkurat nu.

Vi koreografer har fått vite at det var Hav her før industrien med Kockums Värft bygdes opp og ble til mange menneskers arbeidsplass og til økonomisk utvikling og velstand. Dette er et viktig sediment i den lokale historien og dens dokumentasjon gjennom fotos, fortellinger av lokale arkivarer, og mennesker vi møter inspirerer oss sterkt og setter fantasien og bevegelsen i sving.

Vår forestilling vil speile disse møtene og smeltes om til en fargerik og dynamisk komposisjon, som en drøm, der aksjoner og hendelser, bevegelser og musikk knytter seg i hverandre, som i lek, eller i hardere konfrontasjoner. Industrien er med; sveiseren som for en tid tilbake stod på golvet i Kockums, eller under den gigantiske kranen, han står nå i en kunstnerisk setting midt i en dans. Han arbeider på harde livet.

Lyden av Skåne
Gjennom tider med krig og fred, og økonomisk oppgang og nedgangstider vil vi i DOCKPLATS 2010 også vise vår tids lengsel etter det førindustrielle, den romantikken som ligger i å følge de lange linjene i historien: Vi vil ha med sjøsetting, korpsmusikken som feirer nye skip, gamle melodier, gamle lyder og klanger som nå er forsvunnet og erstattet av nye, brummende og digitale støybilder.
Komponisten, norske Bjarne Kvinnsland, har besøkt alle regionene i Skåne og fått med tilbake Lyden av Skåne, en særskilt utvalgt lyd som identifiserer hvert sted. Disse lydene settes inn i den totale forestillingens ramme som symbol for den smeltedigel Malmö nå er blitt med nytt vakkert Regionshus som samlende punkt.

Perspektiver fra samtidskunsten
Gjennom koreografien avslører DOCKPLATS 2010 en bevegelsens historie: Sedimenter av håndens kraft, vindens og vannets kraft. Disse kreftene nevner den norske forfatteren Karl Ove Knausgård som arbeider og bor i Malmö og som har vakt enestående oppsikt med sine romaner Min kamp hvor han blant annet forteller om sitt liv, både det banale, hverdagens liv, men hvor han også gir sin hyllest til naturen, til trærne, vannet, regnet og vinden. Han tar med sin familie til Vester Hamnen (til vår forestillingsplass) og ser på seilbåtene en solskinnssøndag. Familien er samlet og de har en herlig dag.

Et annet perspektiv fanger den marokkansk/norske filmskaperen Nour-Eddine Lachmarie som har hatt internasjonal suksess med sin film CasaNegra som handler om arbeidsledig ungdom i en storby i Marokko. De får et postkort fra Malmö og tror at Malmö er paradis på jord.

Den svenske forfatteren Kristian Lundberg skriver i sin bok Yarden om en omvendt klassereise, om dagens harde slit på hamnen, med Kockums storhetstid som idealisert bakteppe.

 

Malmöforfatteren Andrzej Tichy er opptatt av murene som skiller kulturer, som skiller generasjoner, og som er skillelinjer mellom mennesker og til hinder for utveksling og utvikling.

 

Kan denne lesningen (av samtidskunsten) utfordre oss til å se og skape nye symbol for menneskelig kontakt og kreativitet, utført av danse- og bevegelseskunstnere og musikere i artifisielle mønster i rom og tid? Kan vår forestilling klare å kople seg inn mot naturen, kroppen, sedimentene, og gi oss kraft, vitalitet og fantasi til å møte fremtiden og forme den og leve i den med det beste i oss?

 

Kun den som kommer til Dockan for å se DOCKPLATS 2010 kan oppleve og bedømme dette!